Sliten av ett vanskelig liv

Hva lurer du på?

Dagen min i dag: Prøver å komme meg opp fra krangelen med mor i går etter jeg kom hjem fra en ensom og lang dag på skolen og etter denne slitsomme krangelen skulle jeg på jobb som jeg gruer meg sinnsykt til siden jeg fortsatt er ny, dette er min første jobb. Verken positive tanker eller enegi har jeg for mye av før jeg går på jobben. Så tilbake til dagen i dag: Mor er i dårlig humør og misforstår alt jeg sier, men selvfølgelig er det jeg som er dum og ikke forstår en dritt. Så var det å komme seg på skolen for så å deppe en hel skoledag, så kommer jeg hjem og den dagen her blir likedann som den i går, mor er sur og lei livet og meg, og alt som irriterer henne er det jeg som har stelt i stand i følge henne. Så er det på jobb igjen som jeg gruer meg noe sinnsykt til, siden min selvtillit ikke er noe til å skryte av. Jeg vet jeg er stor nok til å velge om jeg vil flytte og kan flytte, men jeg bor like ved skolen og jeg har ikke rett på bortebo stipend. Og hvis jeg skal søke bortebostipend på spesielt grunnlag, så er jeg nervøs for hva mor kommer til å si. Og jeg orker ikke gå igjennom den prossessen , jeg er så sliten og trøtt av alt. Jeg føler at hjertet mitt smelter bort snart av all angst, deprisjon , og gud hvet hva mere. Hvordan skal jeg holde ut dette vanskelige livet lenger?????
Ikke 1 ting fungerer ok. Ta meg på alvor, og del deres erfaringer/råd, fordi jeg TRENGER det mer enn noe annet. Jeg er virkelig glad det finnes sider som dette, det hjelper sikkert mange uansett hva de sliter med.
(Alder : 18, Kjønn : Jente)


Svar:

Hei og takk for at du skriver til oss. I ditt spørsmål skriver du om flere tema: forholdet til din mor, den nye jobben og skolen. Jeg forstår at den situasjonen du beskriver er slitsom for deg. Det går an å gjøre noe med det.

Først vil jeg anbefale at du sorterer vanskelighetene slik at du håndterer dem en og en. På denne måten vil du forstå bedre hva som skjer og kanskje lage en rekkefølge for hvilket problem du skal konsentrere deg om først og slik at du ikke bruker energien din på å forsøke å løse problemene samtidig. Dette kan i seg selv være slitsomt og kan øke frustrasjonen. Selv om det kan være en sammenheng mellom de forskjellige vanskelighetene så lønner deg seg å ta dem en og en.

Forholdet til mora di kan du prøve å gjøre noe med ved å tenke på hvordan du kommuniserer med henne og hva skjer i kommunikasjonen som gjøre at dere krangler. Noen ganger kan det være vanskelig å kommunisere når både du og mor di er slitne fra før av og skal allikevel snakke om viktige ting. Det kan være også at dere fokuserer kun på negative ting. Hvis mora di selv er i en vanskelig situasjon så blir det vanskelig å snakke med henne. Her vil det hjelpe å tenke på måten dere snakke med hverandre på.

Tidspunktet for en samtale er også viktig. Hvis dere begynner å snakke om vanskelig ting med engang dere kommer hjem etter skole/jobb kan det hende at dere ikke er i stand til å føre en positiv samtale. Finn et tidspunkt der du selv er avslappet og ser at din mor også er i stand til å snakke med deg uten å krangle før du begynner å snakke med henne.

Er det mulig så kan dere prøve å lage en liste over ting dere er uenige om eller ting dere ikke er fornøyd med. En slik liste vil hjelpe dere konkretisere og synliggjøre problemene. Avtal hvem, hvordan og når dere skal løse de forskjellige uenighetene. Lag gjerne en liknende liste men denne gangen over ting dere er enig om.

Sett fokus på positive ting og gi gjerne ros til hverandre for positive ting de gjør. Dette vil endre stemningen mellom dere til det positiv og det vil sikkert hjelpe å takle vanskeligere ting. Er det noen uenigheter om for eksempel når hva og hvem skal gjøre ting i huset kan dere lage en konkret avtale om hvilke oppgaver du skal gjøre, og respektere avtalen. Du kan også bruke andre voksne i familien eller andre i ditt nettverk som kan hjelpe deg snakke med din mor. De kan formidle dine ønsker og tanker. De kan gjøre din mor oppmerksom på hva du sliter med og støtte deg.

Dette er noen tips som jeg håper vil hjelpe. Holder du kontakten med oss så kan vi snakke om de andre tema du tok opp i din mail.

Vi vil uansett støtte deg så mye vi kan.

Vennlig hilsen
Ungdomsbasen v/ Karim

Spiseforstyrrelser

Hva lurer du på?

Jeg har hatt problemer med mat siden barneskolen, ingen vet noe uten om kjæresten min. Fra barenskolen og opp til niende klasse slet jeg med tvangsspising og sulting, senere har jeg utviklet bulemi som har påvirket alt. Og nå føler jeg at jeg virkelig ikke klarer mat lenger, om jeg spontant kaster meg over mat og overspiser er det ikke mer en etlyst rundstykke og jeg føler at jeg har spist alt for mye og jeg holder på å bli gal, mat er et problem, jeg har ikke et godt forhold til verken mat eller kropp, jeg gjør hva jeg kan for å spise sundt, men jeg klarer ikke, jeg kan ende opp med å ikke spise på to dager. Ingen merker noe for jeg ser helt normal ut, kroppen min har aldri fått noen store forandringer utenom da bulemien var på sitt verste for da gikk jeg sikkelig opp i vekt. Jeg klarer ikke dette lenger, jeg vil ha hjelp, noen å snakke med, men jeg orker ikke at foreldrene mine skal få enda et problem å forholde seg til og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med noen ting. Hjelp? :/


Svar:

Spiseforstyrrelser er et svært komplisert tema. Grunnene er som regel sammensatte, og det gjelder å jobbe med årsakene. Jeg synes det er bra at du ønsker å oppsøke hjelp og jeg er imponert over at du tørr å fortelle kjæresten om dette! Dette er en god start.

Har du en helsesøster på skolen, kan du ta en prat med henne. Det er mange unge jenter som sliter med dette problemet, så hun har helt sikkert vært borti det før. Hvis du ikke synes det er nok anbefaler jeg deg å ta kontakt med eksperter på dette området: Kvinner med spiseforstyrrelser i Norge har en egen interessegruppe hvor man kan få hjelp:
http://www.iks.no/iks_info.htm
Iks har også mange lokale små grupper rundt omkring i landet.

Ung.no har en egen side hvor de tar for seg temaet:
http://www.ung.no/?shw=SPISEF

Håper noe av dette kan hjelpe deg.

Hilsen Ungdomsbasen
v/Jan Fredrik