Sliten av ett vanskelig liv

Hva lurer du på?

Dagen min i dag: Prøver å komme meg opp fra krangelen med mor i går etter jeg kom hjem fra en ensom og lang dag på skolen og etter denne slitsomme krangelen skulle jeg på jobb som jeg gruer meg sinnsykt til siden jeg fortsatt er ny, dette er min første jobb. Verken positive tanker eller enegi har jeg for mye av før jeg går på jobben. Så tilbake til dagen i dag: Mor er i dårlig humør og misforstår alt jeg sier, men selvfølgelig er det jeg som er dum og ikke forstår en dritt. Så var det å komme seg på skolen for så å deppe en hel skoledag, så kommer jeg hjem og den dagen her blir likedann som den i går, mor er sur og lei livet og meg, og alt som irriterer henne er det jeg som har stelt i stand i følge henne. Så er det på jobb igjen som jeg gruer meg noe sinnsykt til, siden min selvtillit ikke er noe til å skryte av. Jeg vet jeg er stor nok til å velge om jeg vil flytte og kan flytte, men jeg bor like ved skolen og jeg har ikke rett på bortebo stipend. Og hvis jeg skal søke bortebostipend på spesielt grunnlag, så er jeg nervøs for hva mor kommer til å si. Og jeg orker ikke gå igjennom den prossessen , jeg er så sliten og trøtt av alt. Jeg føler at hjertet mitt smelter bort snart av all angst, deprisjon , og gud hvet hva mere. Hvordan skal jeg holde ut dette vanskelige livet lenger?????
Ikke 1 ting fungerer ok. Ta meg på alvor, og del deres erfaringer/råd, fordi jeg TRENGER det mer enn noe annet. Jeg er virkelig glad det finnes sider som dette, det hjelper sikkert mange uansett hva de sliter med.
(Alder : 18, Kjønn : Jente)


Svar:

Hei og takk for at du skriver til oss. I ditt spørsmål skriver du om flere tema: forholdet til din mor, den nye jobben og skolen. Jeg forstår at den situasjonen du beskriver er slitsom for deg. Det går an å gjøre noe med det.

Først vil jeg anbefale at du sorterer vanskelighetene slik at du håndterer dem en og en. På denne måten vil du forstå bedre hva som skjer og kanskje lage en rekkefølge for hvilket problem du skal konsentrere deg om først og slik at du ikke bruker energien din på å forsøke å løse problemene samtidig. Dette kan i seg selv være slitsomt og kan øke frustrasjonen. Selv om det kan være en sammenheng mellom de forskjellige vanskelighetene så lønner deg seg å ta dem en og en.

Forholdet til mora di kan du prøve å gjøre noe med ved å tenke på hvordan du kommuniserer med henne og hva skjer i kommunikasjonen som gjøre at dere krangler. Noen ganger kan det være vanskelig å kommunisere når både du og mor di er slitne fra før av og skal allikevel snakke om viktige ting. Det kan være også at dere fokuserer kun på negative ting. Hvis mora di selv er i en vanskelig situasjon så blir det vanskelig å snakke med henne. Her vil det hjelpe å tenke på måten dere snakke med hverandre på.

Tidspunktet for en samtale er også viktig. Hvis dere begynner å snakke om vanskelig ting med engang dere kommer hjem etter skole/jobb kan det hende at dere ikke er i stand til å føre en positiv samtale. Finn et tidspunkt der du selv er avslappet og ser at din mor også er i stand til å snakke med deg uten å krangle før du begynner å snakke med henne.

Er det mulig så kan dere prøve å lage en liste over ting dere er uenige om eller ting dere ikke er fornøyd med. En slik liste vil hjelpe dere konkretisere og synliggjøre problemene. Avtal hvem, hvordan og når dere skal løse de forskjellige uenighetene. Lag gjerne en liknende liste men denne gangen over ting dere er enig om.

Sett fokus på positive ting og gi gjerne ros til hverandre for positive ting de gjør. Dette vil endre stemningen mellom dere til det positiv og det vil sikkert hjelpe å takle vanskeligere ting. Er det noen uenigheter om for eksempel når hva og hvem skal gjøre ting i huset kan dere lage en konkret avtale om hvilke oppgaver du skal gjøre, og respektere avtalen. Du kan også bruke andre voksne i familien eller andre i ditt nettverk som kan hjelpe deg snakke med din mor. De kan formidle dine ønsker og tanker. De kan gjøre din mor oppmerksom på hva du sliter med og støtte deg.

Dette er noen tips som jeg håper vil hjelpe. Holder du kontakten med oss så kan vi snakke om de andre tema du tok opp i din mail.

Vi vil uansett støtte deg så mye vi kan.

Vennlig hilsen
Ungdomsbasen v/ Karim

Spiseforstyrrelser

Hva lurer du på?

Jeg har hatt problemer med mat siden barneskolen, ingen vet noe uten om kjæresten min. Fra barenskolen og opp til niende klasse slet jeg med tvangsspising og sulting, senere har jeg utviklet bulemi som har påvirket alt. Og nå føler jeg at jeg virkelig ikke klarer mat lenger, om jeg spontant kaster meg over mat og overspiser er det ikke mer en etlyst rundstykke og jeg føler at jeg har spist alt for mye og jeg holder på å bli gal, mat er et problem, jeg har ikke et godt forhold til verken mat eller kropp, jeg gjør hva jeg kan for å spise sundt, men jeg klarer ikke, jeg kan ende opp med å ikke spise på to dager. Ingen merker noe for jeg ser helt normal ut, kroppen min har aldri fått noen store forandringer utenom da bulemien var på sitt verste for da gikk jeg sikkelig opp i vekt. Jeg klarer ikke dette lenger, jeg vil ha hjelp, noen å snakke med, men jeg orker ikke at foreldrene mine skal få enda et problem å forholde seg til og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med noen ting. Hjelp? :/


Svar:

Spiseforstyrrelser er et svært komplisert tema. Grunnene er som regel sammensatte, og det gjelder å jobbe med årsakene. Jeg synes det er bra at du ønsker å oppsøke hjelp og jeg er imponert over at du tørr å fortelle kjæresten om dette! Dette er en god start.

Har du en helsesøster på skolen, kan du ta en prat med henne. Det er mange unge jenter som sliter med dette problemet, så hun har helt sikkert vært borti det før. Hvis du ikke synes det er nok anbefaler jeg deg å ta kontakt med eksperter på dette området: Kvinner med spiseforstyrrelser i Norge har en egen interessegruppe hvor man kan få hjelp:
http://www.iks.no/iks_info.htm
Iks har også mange lokale små grupper rundt omkring i landet.

Ung.no har en egen side hvor de tar for seg temaet:
http://www.ung.no/?shw=SPISEF

Håper noe av dette kan hjelpe deg.

Hilsen Ungdomsbasen
v/Jan Fredrik

Mista min aller beste venn

Hva lurer du på?

For 2 år siden mista jeg min aller beste venn(formfett-oppstyret, hvis dere husker det). det er bare det at hun er ikke død, men lam og hjerneskadet, ingen vet hvor ille. kommer liksom aldri helt videre, fordi det ble aldri noen slutt på det, det er som å snakke til en vegg og forferdelig å være der, glemmer nesten hvordan hun var før.. har røyka hasj jevnli i et par år, men merker ingen bivirkninger. er det bare oppskrytt at man blir innrøyka å får psykoser?
noen tips til hvordan jeg kan komme over det med hun jenta?
Klem jente 15

Svar:

Hei, jente 15 år!

Det er fint at du tar kontakt med oss på Ungdomsbasen, og vi ønsker å hjelpe deg så godt vi kan. Det du lurer på; "er om vi har noen tips til hvordan du skal komme over det med hun jenta, som ble lam og hjerneskadet av å inhalere form fett? " og "er det oppskrytt at man blir inn røykt å får psykoser av å ha røykt hasj jevnlig i et par år?

For å begynne med det første spørsmålet først, om hvordan man skal bearbeide en slik sjokk opplevelse som det er å miste sine nære venn tar tid. Hva skal du gjøre? I første omgang skal du se på det som om at det er "naturlig" å ha opplevet noe grusomt, og vite at det kommer til å forandre seg. Det er ingen fasit på hvordan du kan komme over det, mange veier fører frem. Det å snakke med andre kan være en god hjelp.

Du kan gå via fast legen din, som kan henvise deg videre til f.eks psykolog eller psykiater. Det gjør det også enklere for deg, hvis du kan prate med noen som du har tillit til, og som du føler deg trygg hos. Hvis du synes det er vanskelig å prate med fast legen kan du også gjøre en avtale om å komme og snakke med en av oss her på Ungdomsbasen. Her jobber det flere voksne med helse- og sosialfaglig kompetanse som gir råd og veiledning til ungdom. Ungdom prater med oss om det meste. Jeg legger ved linken til vår hjemme side der våre åpningstider står skrevet. http://ungdomsbasen.no/ Du må gjerne spørre etter undertegnede, hvis du velger å ta kontakt med oss!

Når det gjelder ditt andre spørsmål (om det bare er oppskrytt at man blir innrøyka og får psykoser) så finnes det ikke et helt klart svar! Vi mennesker er alle litt forskjellige genetisk og psykisk sett. Derfor reagerer ikke alle mennesker like på samme rusmiddel, selv om de bruker rusmiddelet like ofte og den samme mengden når de gjør det. Med hasj er det også slik. Det som gjelder for person 1 gjelder ikke nødvendigvis for person 2 også. Psykoser i forbindelse med cannabis (hasj, og lignende) har blitt rapportert. Så - ja, det er mulig å få psykoser men det KAN hende at du er heldig og ikke får psykoser. På den andre siden KAN (= trenger ikke, men muligens kan) du få andre former for problemer f. eks. med kroppen, med loven og rettsapparatet, med familien, økonomien eller på skolen og på senere arbeidsplasser. Dette sier jeg ikke for å skremme deg, men fordi jeg synes du bør vite at det er mulig! Personlig synes jeg at usikkerheten og risikoen er for stor; derfor fraråder jeg andre til å bruke illegale rusmidler.

Hvis du ønsker mer detaljert informasjon kan du selvfølgelig sende ny mail (gjerne fra egen e-post) eller spørre oss, hvis du kommer på besøk til Ungdomsbasen.

Vi håper at du fikk den informasjonen du ønsket og at en av våre tips hjelper deg videre.

Med vennlig hilsen

May og Matz v/Ungdomsbasen

Bulimi

Hva lurer du på?: Hvem er det egentlig som kan hjelpe meg med spiseforstyrrelser?

Svar

Hei jente 17 år!
Du lurer på hvem som kan hjelpe deg med spiseforstyrrelser. Det vanligste er å gå via fastlegen, som kan henvise deg videre til de instansene som hjelper kvinner med spiseforstyrrelser. Dette kan være f.eks. psykiatrisk poliklinikk, psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut eller ernæringsfysiolog. Det er lurt å bli henvist av legen sin fordi det gjør at behandling ofte blir billigere.
I Norge har vi også en interesseorganisasjon som heter IKS, Interesseorganisasjon for kvinner med spiseforstyrrelser. De har mye kunnskap og informasjon om spiseforstyrrelser, hvordan det arter seg og krisetilbud via telefon for kvinner som sliter med spiseforstyrrelser. Jeg vil anbefale deg å ta en titt på deres hjemmeside, nettadresse er http://www.iks.no/ .
Håper dette ga svar på det du lurte på, hvis ikke får du ta kontakt med oss igjen.

Med vennlig hilsen
Tom Inge
Ungdomsbasen

Stress ++++

Hva lurer du på?: Jeg tok en stress-test på internet, laget av danske leger.. Fikk alt for mange poeng å de mente at jeg skulle dratt til lege med dette så fort som mulig.
Jeg er masse deprimert i mitt 4 år nå ca, har angstanfall, er nærvøs av meg. Kaster noen ganger opp maten jeg spiser, eller så trøøøøøste spiser jeg, har sovnproblemer, migrene, konsentrasjonsvansker og mye problemer med magen. Greier ikke stole på folk å missliker meg selv. Å det er garanter mye jeg ikke har nevnt enda.
Burde jeg gå til lege? Hva kommer til å skje da? Kan jeg spørre etter antideprisive medisin?
Skal flytte til sommeren, få ny jobb og ny leilighet sammen med kjæresten min. Skal jeg få en ny å bra start må jeg bli kvitt alt dette, men hvordan??
Please, svar fort!
Hilsen desperat.
- jente 17 år

Svar
Hei jente 17 år
Med den lista over hvordan du har det, vil jeg anbefale deg å gå til lege. Ta gjerne en utskrift av det du sendte til oss og ta med til legen. Det vil gi han en kjapp innføring i hvordan du har det. Det beste som kan skje med at du går til legen er at du får hjelp og at du får det bedre i livet ditt.
Hvordan du skal få det bedre kan du og legen din diskutere, men samtalebehandling vil nok hjelpe deg bedre enn tabletter.
God bedring.
Med hilsen Hilde ved Ungdomsbasen

redd for at jeg kommer til å ta selvmord

Hva lurer du på?: hei,jeg skriver inn her for vist ikke det skjer noe snart, kommer jeg til å bli historie.
For det første er det vanskelig på skolen(begynte i 8. i år), det er engutt i klassen som plager meg hele tiden, han fant ut jeg har litt dysleksi og mobber meg døgnet rundt, så nå er jeg liksom den dumme styggingen. jeg er ikke akkurat tynn, og det irriterer meg me de som er tynn og syter over kroppen sin for og høre at de er tynn(snakker ikke til de med pbroblemer med seg selv, skjønner dere veldig godt), folk har kalt meg jævla feite kjerring osv på skolen.
Jeg har sagt d til mamma men hun sier ikke ta det innover deg, og det har jeg ikke gjort, helt til nå det kommer mer og mer innover meg.
folk som har vært snille og stille som jeg ikke egentlig kjenner er begynt å kalle meg feite rævhøl å masse sånn.
mamma vil at jeg skal gjøre det bra på skolen, jeg er ikke dårlig på skolen, men sliter veldig i enkelte fag.
og jeg tør ikke spørre lengre for da blir d bare " e d på grunn av dysleksien du ikke skjønner eller? HAHAHAH" sånn er det vær dag, men jeg har gode jente venner og støtte meg til.
Mamma og pappa er skilt og det sliter jeg med, det værste er viss jeg dør kommer ikke pappa i begravelsen min for han vil ikke treffe mamma. Hinn dagen sendte min bror over noen papirer han ville ha printet ut til ste-faren min, og med en gang de ikke fikk det til skriker han på meg, jeg svarer ikke og mamma skriker på meg en gang til en en helt forbannet tone, og når jeg kommer inn kjefter de på meg for det er mitt problem det med papirene til min bror, hvorfor får jeg skylden??
Min bror er den beste av oss, han er sosial ganske flink og pen.
jeg er stygg, ikke særlig sosial er litt flau der, og stygg.
jeg sliter veldig, men går ikke til psykolog, har prøvd gjør alt verre. Har drevet med selvskading men ikke nå mer.
læreren min er en bitch, hun klarer ikke lære fra seg, og jeg klarer ikke snakke med henne, helsesøster er ikke et alternativ, hun sier alt til mamma skjedd før. har ingen jeg kan snakke med, ikke min bror, ikke min mor, eller far eller noen av dies kjærester osv.
jeg kommer til å ta selvmord, om ikke dere finner en bedre måte!!
Hilsen en fortvilet jente som ikke klarer mer !!
Jente 13 år

Svar
Hei!
Har lest hva du skriver til oss. Ut fra det du skriver så forstår jeg at du er ei jente som strever. Og antakelig har du strevet i perioder før også.
Det er leit å lese at du føler deg så utafor, både når det gjelder kroppen din og forholdet til de folkene du har rundt deg. Du sier også at ting nå kommer mer og mer innover deg. Det er blitt mye for deg og kanskje kan det hindre at du ser eller hører noen som faktisk synes du er ok.
Har ett råd til deg. Noen bør få vite hvordan du tenker. Vis gjerne dette du har skrevet til oss til en person du kan stole på. Ta gjerne med deg en av jentevennene du nevner. Du vet, sammen blir vi bedre osv.
Verden er kanskje ikke så "slem", du er muligens for lei av alt og alle til å se det.

Hilsen
Lise på Ungdombasen i Trondheim
Skriv gjerne tilbake hvis du ønsker det!

litt problemer med seg selv (+ tilleggssvar)

Hva lurer du på?: Hei.. Jeg er ei jente på 16 som har litt problemer med seg selv.. Har alltid hatt problemer med vekta mi, å nå som jeg er blitt litt eldre, er det blitt mer viktigere enn før.. Jeg hater kroppen min, å spiser nesten ingenting.. Folk sier til meg att jeg ikke er feit eller noe sånt, helt vanlig, men jeg ser ut som ei balong med masse bilringer.. Det finst nesten ingen bilder av meg, å de bildene som finst av meg har jeg redigert, for jeg orker ikke å se på de, og orker vertfall ikke vite att det er mangen andre som ser på den store kroppen min.. Jeg trener en del, men det hjelper ikke. På en dag så kan jeg kanskje bare spise en halv talerken med mat.. Jeg klarer ikke spise mer, for da blir jeg kvalm.. Når jeg er borte på turneringer å sånt, spiser jeg intgenting, for da er det ikke noe mas fra morra mi eller noe.. Innimellom så spiser jeg noe godteri, men jeg prøver å si til megselv att jeg ikke må det, men jeg klarer ikke stoppe meg selv. Jeg kan gå i 5-6 dager uten å spise, å jeg tror at jeg ikke spiser fordi jeg tror det hjleper meg å gå ned i vekt. Men, jeg vet att det ikke gjør det..
Jeg har ofte vondt i kroppen, -I beina, magen armene og er generlt sliten. Jeg blir ofte kvalm av å tenke på å spise. Jeg har aldri kasta opp etter jeg har spist, men det ar vert nesten ett par ganger. Noen folk sier jeg har problemer, men jeg syns ikke "symtonene" mine passer med noe av spisefortyrelsene. Jeg er en veldig følseom persomn, og har hatt noen selvmordforsøk. Foreldrene mine vet dette ikke, og det går ikke an å snakke med de om dette. Jeg vil vite hva som foregår med meg, er så lei av å være sånn jeg er..
Jente 16 år

Svar
Hei jente 16 år!
Først må jeg beklage at det har tatt så lang tid før vi fikk tid til å svare på spørsmålet ditt.

Det var trist å høre at du sliter med hvordan kroppen din er. Du sier at du spiser veldig lite og uregelmessig til tider, at du er veldig sliten og har hatt noen selvmordsforsøk. Det er veldig positivt at du trener og er fysisk aktiv. Det er vanskelig å gå veldig i dybden på det du sliter med ut ifra de opplysningene du gir i spørsmplet du har sendt til oss. Det krever både en mer aktiv dialog og mer tid enn det vi kan få til via mail. Jeg vil derfor komme med noen generelle råd som kanskje kan bedre på din situasjon. Det er kanskje ikke så mye trøst, men du er ikke den eneste 16 år gamle jenta som har problemer med å akseptere kroppen sin slik den er.

Hvis du ønsker å få til en endring både fysisk og mentalt vil mitt generelle råd til deg vil være knyttet til to ting og det er kosthold og trening/fysisk aktivitet. Dette er to viktige faktorer som kan påvirker både din fysiske og psykiske helse.

Kosthold er viktig for at kroppen skal utvikle seg normalt og for at du skal ha overskudd til skole og trening. Måten du beskriver at du spiser på er usunn, det kan føre til en dårlig forbrenning som i verste fall kan føre til at vekten øker. Det er viktig å spise regelmessig dvs ca hver 4 time. Spis grovt brød, varierte middager med fisk, kjøtt, kylling, ris, pasta, poteter og grønnsaker. Ikke spis mer enn at du blir mett. Dette er viktig for å opprettholde en jevn og god forbrenning. Drikk vann istedet for brus eller saft og gjerne 3-4 liter pr dag. Spis grønnsaker og frukt istedet for søtsaker (dette kan du spise så mye du vil av). Men du må gjerne unne deg litt godt i helgene.

Det er også viktig med trening eller fysisk aktivitet. Du skriver at du trener, men ikke med hva eller hvor mye. Trening er viktig for generelt velvære og det gir overskudd til å møte hverdagens gjøremål. Det vil også kunne gi deg økt forbrenning og et bedre selvbilde. Aktivitet som gir høy forbrenning er løping, sykling eller ballaktiviteter. Det anbefales å gjøre dette 3-4 ganger i uken, men det kan også være lurt å være mest mulig aktiv i hverdagen ellers. Dette kan være å gå eller sykle til og fra skolen eller gå lange turer i helgene.

Det kan også være lurt å gå til legen for å få undersøkt hvordan forbrenningen din er. Legen kan også gi deg noen gode tips om kosthold og trening. Hvis du synes dette svaret ble for generelt, vil jeg anbefale at du forteller legen din eller helsesøster på skolen om det du sliter med. De kan da vurdere om det er lurt at du snakker med en spesialist, psykolog og de kan henvise deg dit.

Med venlig hilsen
Tom Inge
Ungdomsbasen


Tilleggssvar, 19. april 2007

Hei igjen jente 16 år!

Etter å ha fått konstruktiv tilbakemelding på det svaret vi sendte deg(publisert på nett), vil jeg komme med et tilleggssvar. Det du beskriver av problemer iforhold til kroppen din, mat og spising, er bekymringsfullt og kan minne om spiseforstyrrelse. Vi hverken kan eller vil stille diagnoser som dette, derfor vil jeg anbefale deg at du tar kontakt med din fastlege og forklarer han eller henne det du har beskrevet i spørsmålet som du sendte til oss. Hvis du synes det er vanskelig kan du skrive ut spørsmålet og ta det med til legen din, så kan han eller hun lese det. Legen din kan henvise deg videre til noen du kan prate med, slik at du får den oppfølging og hjelp du trenger. Hvis du ønsker å vite mer om spiseforstyrrelser kan du gå inn på nettsiden www.iks.no for å lese mer om dette.

Mvh
Tom Inge
Ungdomsbasen